In the same boat er en forening som ble etablert i 2017 av Børje Møster, Rolf-Ørjan Høgset og Trond Strandvoll. og organisasjonens formål er å redusere marin forsøpling.

- Konseptet vårt er basert på at ungdom fra hele verden kan komme og bo på båtene våre. Her bor og spiser de gratis, men de må betale reisen hit selv. Forutsetningen er at de forplikter seg til å rydde søppel i minst 25 timer per uke. Akkurat nå har vi mer enn 900 på venteliste for å komme hit. Akkurat nå har vi med folk fra Frankrike, USA, Sverige, Østerrike og Norge, sier Rolf-Ørjan Høgset.

Rolf-Ørjan har tidligere jobbet med film, TV og journalistikk og det var etter å ha laget opplevelsesfilmer fra kysten at han oppdaget søpla og bestemte meg for å gjøre noe med det.

- Etter å ha sett all søpla var det utenkelig for meg å dra tilbake til Oslo og lage reklamefilmer for Idun ketchup eller hva det enn måtte være. Jeg jobbet med dagligvarebransjen og laget reklamefilmer for mange av de produktene man finner i fjæra.

- De største finansiørene for oss er Miljødirektoratet og Handelens Miljøfond, som kommer fra den 50-øringen som betales for plastposer som kjøpes på butikker. I tillegg kommer det en del donasjoner og vi har også noen gode sponsorer. Helly Hansen og Måsøval Fiskeoppdrett fra Frøya er to av de største.

Håper på drahjelp fra oppdrettsnæringa på Helgeland
- Vi hadde jo håpet at oppdrettsnæringa på Helgeland kunne hjulpet oss, men foreløpig har vi ikke fått noen respons. Dønna Havfiske har spyttet inn 20 000 kroner og vi fikk også låne brygga deres når vi var på Dønna.

- Det som er nytt for i år er at vi har profesjonalisert opplegget. Vi har en rask arbeidsbåt slik at vi kommer oss raskere ut og får flyttet mer søppel. Dette medfører at de bergene vi bygger opp av søppel kan bli veldig store. Denne visualiseringen får opp øynene til folk og man ser også at mye av søpla er lokal. Selv om søpla i mange tilfeller er oppdrettsrelatert trenger det ikke nødvendigvis være de som er synderen. Det kan også være privatpersoner som har overtatt materiell som skal brukes til flytebrygger, men som i stedet havner på i naturen som søppel.

- Vi tenker imidlertid at de som i utgangspunktet har tjent penger på et produkt kan bidra med en sum. Et eksempel er Orkla som blant annet produserer ketchup. Vi finner mange ketchupflasker ute i naturen. Orkla har et utbytte på rundt 2 milliarder hvert år og dersom en promille av dette hadde blitt brukt til å rydde opp så hadde vi kommet langt. Det burde egentlig vært en selvfølge at de som bruker og lager plastprodukter betaler en symbolsk avgift, sier en engasjert Høgset.

Samler mye søppel med nytt konsept
Mens de er i Herøy samler de søpla i Fagervika ved Herøy Rorbucamping hos Hasse før det blir hentet av større båter og brakt inn til deponering hos SHMIL.

- Bare i natt hentet vi 140 sekker med søppel og dette tilsvarer rundt 1,4 tonn. Det som ble hentet i natt er søppel som lokale ryddere har samlet og gjort klart til oss. Folk er flinke til å stille opp og spesielt i Alstahaug, Dønna og Herøy finner vi det området der vi får størst respons på denne tjenesten. Dette fortjener lokalbefolkningen ekstra skryt for.

- Vi nærmer oss nå 100 depot fra Herøy og nordover på Helgeland. Dette kan dreie seg om rundt 30 til 40 tonn siden vi begynte i april. Det går derfor veldig fort og klarer vi å holde dette tempoet ut hele sesongen så vil det bli godt over 200 tonn bare på Helgeland. Dette er mer enn dobbelt så mye som vi ryddet i hele Norge i fjor. Dette viser at effektiviseringen med ny båt og samarbeidet med lokalbefolkningen gjør at tallene blir høye, sier Høgset.

Koster latterlig lite å rydde hele Norge
Høgset forteller at det nye konseptet foreløpig kun prøves ut på Helgeland, men at han vil bli veldig overrasket hvis ikke dette innføres i andre regioner.

- Hvis vi deler kysten inn i 5 regioner og det innenfor hver region jobbes i en sektor på 10 nautiske mil om gangen og kaller dette en sektor. Da vil hver region bestå av rundt 15 sektorer. Over en femårsperiode betyr dette at vi da vil kunne rydde i 11 uker i hver sektor i snitt. Dette medfører at vi får ryddet 10 ganger mer enn i dag og i praksis får vi da ryddet alle holmer og skjær. Selvfølgelig kommer det ny søppel så dette blir jo en uendelig prosess, sier Høgset.

- Hvis vi skulle rydde hele kysten med de 5 regionene så ville det koste litt mindre en 30 millioner per år og dette utgjør mindre enn en promille av det samlede utbytte til sjømatnæringen alene. Tar vi med shipping, oljeindustrien og landbasert industri så skjønner vi at dette dreier seg om latterlig lite penger. Dette er et bra konsept og vi trenger i grunnen bare at de rette folkene skjønner dette.

- Vi regner med å være her til godt ut i neste uke. Dette området er som en sil og det kommer inn mye søppel med strømmen. Det er viktig å være lenge nok i et område til det vises. Dette området er også et interessant fugleområde som gjør det ekstra krevende å rydde. Kommer vi til et område med hekkende fugler så kan vi rydde der nå, men må heller komme tilbake å ta det til høsten. Vi prøver å ha en god dialog med fugleforskere for å ta imot råd og veiledning om hvor fuglene befinner seg.

- Både Dønna og Herøy har vært av de beste plassene å være. Vi får bruke huset til båtforeninga og da blir komforten også høyere, avslutter Høgset.

In The Same Boat har egen Facebook-side der de legger ut mye informasjon. Her kan det også meldes inn lokale ryddeaksjoner.
Trykk her for å komme til sida.

Hovedbilde: Rolf-Ørjan Høgset