Ved en tilfeldighet kom museumsbestyrer Børge Evensen nylig over en tegning fra 1876 av området rundt prestegården og kirka. Tegningen viser at den gamle presteboligen ikke sto der den nye står i dag. Jeg har ikke kjent til dette tidligere, sier Børge Evensen.
Evensen holdt på med å gå gjennom kirkevergens arkiv i forbindelse med prestegjeldets 150-årsjubileum neste år.
1870-tallet - Helt tilfeldig kom jeg over korrespondanse fra 1870-tallet som har å gjøre med at noe av prestegårdsjorda skulle brukes som kirkegård.
Her er for øvrig mye korrespondanse.
Det er snakk om Herøy nordre gravlund.
Her lå det også dette kartet eller tegningen over området som er tegnet i 1876.
Det kan være sokneprest Østbye som er tegneren.
Før ny prestebolig Tegningen viser prestegården før utvidelsen av kirka og byggingen av den nye presteboligen vi har i dag.
Inn til nå har - i alle fall jeg trodd at den gamle presteboligen sto på omtrent samme sted som dagens.
Men tegningen viser at den gamle prestegården sto der garasjen står i dag.
Dette var nytt for meg, sier Børge Evensen til Herøyfjerdingen.
Stemmer godt - For meg var dette veldig morsomt å se.
Vi har ingen kart som er så gamle at de viser hvordan den gamle hovedbygningen på prestegården sto plassert i landskapet, sier Evensen videre.
Han legger til at dette stemmer godt over ens med den tegningen (fra 1860 nederst til høyre) som man har av kirka og prestegården og som finnes i heftet Med hederlig Ziir.
- Undret meg lenge - Jeg har lenge undret meg over den lange bygningen i bakgrunnen på denne tegninga, og har ikke fått den til å stemme med det jeg trodde jeg visste om bygningene på prestegården på 1800-tallet, sier Børge Evensen.
Det er for øvrig Christian Christie som laget denne tegningen.
Kort kirke Det er også en kuriositet å legge merke til hvordan Herøy kirke så ut på denne tiden, før skipet ble forlenget og tårnet bygget i 1879/1880.
- Det var virkelig artig å se dette, avslutter Børge Evensen.
1870-tallet - Helt tilfeldig kom jeg over korrespondanse fra 1870-tallet som har å gjøre med at noe av prestegårdsjorda skulle brukes som kirkegård.
Her er for øvrig mye korrespondanse.
Det er snakk om Herøy nordre gravlund.
Her lå det også dette kartet eller tegningen over området som er tegnet i 1876.
Det kan være sokneprest Østbye som er tegneren.
Før ny prestebolig Tegningen viser prestegården før utvidelsen av kirka og byggingen av den nye presteboligen vi har i dag.
Inn til nå har - i alle fall jeg trodd at den gamle presteboligen sto på omtrent samme sted som dagens.
Men tegningen viser at den gamle prestegården sto der garasjen står i dag.
Dette var nytt for meg, sier Børge Evensen til Herøyfjerdingen.
Stemmer godt - For meg var dette veldig morsomt å se.
Vi har ingen kart som er så gamle at de viser hvordan den gamle hovedbygningen på prestegården sto plassert i landskapet, sier Evensen videre.
Han legger til at dette stemmer godt over ens med den tegningen (fra 1860 nederst til høyre) som man har av kirka og prestegården og som finnes i heftet Med hederlig Ziir.
- Undret meg lenge - Jeg har lenge undret meg over den lange bygningen i bakgrunnen på denne tegninga, og har ikke fått den til å stemme med det jeg trodde jeg visste om bygningene på prestegården på 1800-tallet, sier Børge Evensen.
Det er for øvrig Christian Christie som laget denne tegningen.
Kort kirke Det er også en kuriositet å legge merke til hvordan Herøy kirke så ut på denne tiden, før skipet ble forlenget og tårnet bygget i 1879/1880.
- Det var virkelig artig å se dette, avslutter Børge Evensen.