Herøy kommune og Marine Harvest hadde forrige uke besøk av ordfører, rådmann og næringssjef fra Steigen kommune, i forbindelse med planer om etablering av et lakseslakteri i Steigen.
Bakgrunnen for besøket er at fiskeoppdrettskonsernet Cermaq ønsker å få etablert et nytt lakseslakteri på Storskjæret i Steigen kommune. Beslutningen innebærer at Cermaq Norway ønsker å inngå en samarbeidsavtale med Steigen kommune for å utrede prosjektet nærmere. En eventuell endelig beslutning om bygging av nytt fellesslakteri forventes i første halvdel av 2016, og et nytt fellesslakteri vil i så fall kunne stå klart i 2018.
Beslutningen har selvsagt stor betydning for Steigen kommune og denne uka møtte de rådmann Morten Sandbakken og ordfører Arnt Frode Jensen i Herøy kommune for å høste erfaringer av det samarbeidet kommunen har hatt med Marine Harvest.
Topp moderne slakteri
Ordfører Asle Schrøder, rådmann Torben Marstrand og næringssjef Per Løken fra Steigen kommune ble med til fabrikken til Marine Harvest på Herøy Marine Næringspark der de fikk omvisning og god orientering av fabrikksjef Odd Rikard Wik-Iversen, Tom Snorre Leirvik og Henry Jarle Sortland.
Slakteriet til Marine Harvest slakter hvert år rundt 60 000 tonn, som innebærer at det transporteres rundt 24 vogntog med laks ut fra Herøy hver dag. Samtidig skal det også inn samme antall med tomme vogntog. Verdien av det som ble slaktet i Herøy var i 2014 på 2,4 milliarder kroner.
Fire ganger høyden til Dønnamannen på en dag
Volumet utgjør i underkant av 18 000 kasser med laks hver dag. Dersom man hadde klart å stable kassene oppå hverandre tilsvarer det en høyde på 3760 meter, noe som tilsvarer 11,6 Eiffeltårn (324 moh) eller 4,3 ganger høyere enn Dønnamannen med sine 858 meter.
Fabrikken til Marine Harvest i Herøy har rundt 140 årsverk der 113 stillinger er faste stillinger.
Skryt av kommunen
Fabrikksjef Wik-Iversen skrøt uhemmet av Marine Harvest sitt samarbeid med Herøy kommune.
- Kommunen har vært dyktige tilretteleggere og vært inne og tilrettelagt på en rekke områder. Slike eksempler er omlegging av vei, sprengning/mudring i havna, parkeringsplass for vogntog, omregulering av området til næringsområde som muliggjorde kassefabrikk.
- Det er ingen tvil om at innsatsen til kommunen er en viktig årsak til at fabrikken ligger på Herøy, sa fabrikksjef Wik-Iversen.
Odd Rikard var også inne på betydningen av at fabrikken har en av verdens mest moderne kassefabrikker vegg i vegg.
- Dette er et stort pluss for oss som innebærer at vi har leveringssikkerhet av kasser med god kvalitet til en hver tid. Kassene kommer direkte inn i slakteriet uberørt av menneskehender, noe som er svært gunstig for hygienen på fabrikken. Det har ikke vært stans i levering av kasser siden kassefabrikken åpnet i 2011.
- Kommunen har også vært gode tilretteleggere på andre områder for at arbeidstakerne skal trives i Herøy. De har et godt skoletilbud og barnehagetilbud og helsevesen og har også tilrettelagt godt for ulike kulturaktiviteter, sa Wik Iversen.
Viktig å ta grep
Ordfører Arnt Frode Jensen fortalte i sin orientering om de ulike tiltak Herøy kommune hadde iverksatt for å beholde arbeidsplassene i kommunen.
- Det har ikke vært alle som har tatt bølgen av alle vedtakene som er gjort, men i ettertid har det vist seg at det aller meste har vært riktige beslutninger. Som politiker er man nødt til å ta noen sjanser for å få til utvikling, sa Jensen.
I 2007 var det en beinhard kamp mellom Herøy og Halsa om å beholde slakteriet som til slutt Herøy kom seirende ut av. I tilknytning til slakteriet til Marine Harvest har kommunen gjort en rekke tiltak for å legge til rette og bygge opp Herøy Marine Næringspark, der også kassefabrikken ligger vegg i vegg med slakteriet.
Økt bosetting
Jensen orienterte også om kommunens satsing for å få folk til å flytte til kommunen gjennom prosjektet «Økt bosetting».
- Vi satte ned en styringsgruppe og satte i gang et prosjekt for å få folk til å flytte til kommunen for å snu en negativ trend. Dette arbeidet har blitt lagt merke til i både inn og utland og kommunen har også fått en del utmerkelser for sitt arbeid, sa Jensen.
I 2012 kåret Europarådet Herøy kommune til den tredje mest nyskapende kystkommunen i Europa for prosjektet «Økt Bosetting». Samme år fikk også Herøy kommune Fylkesmannens fornyingspris for Nordland fylke.
I 2009 var folketallet i Herøy kommune helt nede i 1605 innbyggere mens det ved siste telling var på 1733, noe som innebærer at det har flatet litt ut de siste årene.
«Fra syt til skryt»
- Vi har laget en egen kommunedelplan for økt bosetting der hovedmålet er at det skal satses på attraktive trivsels- arbeids- og botilbud. I dette arbeidet har omdømmebygging vært viktig. Vi har på mange måter klart å snu «fra syt til skryt».
- Boligmangel har i perioder vært et problem og kommunen har gjort en rekke grep for å øke tilgangen på boliger og blant annet opprettet selskapet HerBo som har fått bygd en rekke utleieboliger. Herøy kommune var også en av 12 kommuner i Norge som ble valgt ut til å være med i KRD satsningen «Boligetablering i distriktene» Dette har gitt boligetablerere en gylden mulighet til å søke om tilskudd ved bygging av privat bolig eller utleieboliger og ført til en enorm byggeaktivitet, sa ordfører Arnt Frode Jensen.
Gjestene fra Steigen var meget godt fornøyd med besøket og takket for at de hadde blitt så godt tatt i mot.