I går søndag var det gudstjeneste i Sandvær bedehus og blant de som tok turen ut dit var Dagrun Grønbech. - En helt spesiell og trivelig opplevelse, sier hun og ønsker å dele opplevelsen med våre lesere.
Det bor rundt 20 fastboende i Sandvær i dag.
Da 11 stykker (inkludert sokneprest Annette Stenseng og organist Joanna Engesvik-Galkin) gikk i land søndag ettermiddag etter en kort svipptur med hurtigbåten "Torolf Kveldulfsøn" ble det straks bra med folk i bedehuset på øya.
- Veldig velkomne - Vi følte oss veldig velkomne.
Folk sto klar på kaia med vogn for å kjøre organistens keyboard opp til bedehuset.
Inne i bedehuset var det tent lys og huset var oppvarmet.
Det er nesten sjelden man føler seg så velkommen, sier Dagrun Grømbech med beundring i stemmen.
Mye arbeid Beundring over hva de fem-seks kvinnene i menigheten på Sandvær hadde stelt i stand.
- De hadde bakt kaker og smurt rundstykker og mye annet godt, så vi gledet oss alle til kirkekaffen etter gudstjenesten.
For kosen rundt kaffebordet er kanskje like viktig, selv om sokneprest Annette Stengseng hadde laget et flott program, sier Grønbech.
- Alt var så riktig Hun forteller også om en trivelig gudstjeneste og kirkekaffe hvor små barn lekte på gulvet og alt var liksom så riktig.
- Jeg syns det var viktig å gi denne hyllesten til både de fastboende i Sandvær og til de andre som bidro til at dette ble en spesiell og flott opplevelse for oss alle, avslutter Dagrun Grønbech.
Spesielt bedehus Herøyfjerdingens magasinutgave kommer i høst med en artikkel om bedehuset i Sandvær.
For denne har en spesiell historie, ettersom den er halvparten av en tyskerbrakke som opprinnelig sto på Leka i Trøndelag.
Den andre halvparten av tyskerbrakka står i Gåsvær.
Bilder: Dagrun Grønbech
Da 11 stykker (inkludert sokneprest Annette Stenseng og organist Joanna Engesvik-Galkin) gikk i land søndag ettermiddag etter en kort svipptur med hurtigbåten "Torolf Kveldulfsøn" ble det straks bra med folk i bedehuset på øya.
- Veldig velkomne - Vi følte oss veldig velkomne.
Folk sto klar på kaia med vogn for å kjøre organistens keyboard opp til bedehuset.
Inne i bedehuset var det tent lys og huset var oppvarmet.
Det er nesten sjelden man føler seg så velkommen, sier Dagrun Grømbech med beundring i stemmen.
Mye arbeid Beundring over hva de fem-seks kvinnene i menigheten på Sandvær hadde stelt i stand.
- De hadde bakt kaker og smurt rundstykker og mye annet godt, så vi gledet oss alle til kirkekaffen etter gudstjenesten.
For kosen rundt kaffebordet er kanskje like viktig, selv om sokneprest Annette Stengseng hadde laget et flott program, sier Grønbech.
- Alt var så riktig Hun forteller også om en trivelig gudstjeneste og kirkekaffe hvor små barn lekte på gulvet og alt var liksom så riktig.
- Jeg syns det var viktig å gi denne hyllesten til både de fastboende i Sandvær og til de andre som bidro til at dette ble en spesiell og flott opplevelse for oss alle, avslutter Dagrun Grønbech.
Spesielt bedehus Herøyfjerdingens magasinutgave kommer i høst med en artikkel om bedehuset i Sandvær.
For denne har en spesiell historie, ettersom den er halvparten av en tyskerbrakke som opprinnelig sto på Leka i Trøndelag.
Den andre halvparten av tyskerbrakka står i Gåsvær.
Bilder: Dagrun Grønbech
.png)
