Nour kommer fra hovedstaden Damaskus i Syria og har vært flere steder i Lofoten før han kom til Herøy i januar 2016. Han har kone og to barn og disse har også nå fått bosetting i Herøy.  Da ble nok også livet mye enklere for han.

I Syria har han tidligere jobbet i klesbutikk og i Lofoten jobbet han på flere kafeer før han kom til Herøy. Han begynte i språkpraksis på Brygga i november 2016 og har siden også jobbet så mye som mulig der. For ei tid tilbake var Gjertrud Færøy Aune fra flyktingtjenesten innom Brygga og ga dem en liten oppmerksomhetskurv.

Daglig leder Elisa Thoresen på Brygga skryter av Nour og synes han gjør en veldig god jobb for dem.

- Han jobber godt, har masse godt humør og er veldig serviceinnstilt. Han ordner og styrer på og vil hele tiden jobbe. Av og til må jeg faktisk bes han om å slappe litt av, sier Elisa.

Nour gir uttrykk for at han helst ville jobbet hele tiden, men han skjønner at han også må være på skolen og følge introduksjonsprogrammet i voksenopplæringen.

Internasjonalt miljø
Brygga er for øvrig godt vant med arbeidere fra mange forskjellige land. Elisa opplyser om at de har arbeidere hos seg som opprinnelig kommer fra Tyskland, Sverige, Thailand, Litauen, Syria og selvsagt Norge.

Språkpraksis
- Å være utplassert i språkpraksis betyr å jobbe sammen med de øvrige ansatte ved praksissted, og lære norsk gjennom samhandling med dem og praktisk arbeid. De skal så mye som mulig følge arbeidsdagen til de ansatte og bruke språket mest mulig.

- Det er ikke alltid like lett å tilpasse slik at man får brukt språket hele tiden, men det virker som de fleste språkpraksisplasser har et bevisst forhold til dette og er gode samarbeidspartnere, med tanke på å øke norskkunnskaper for våre deltakere. Enkelte praksisplasser har ordnet med egne ordbøker for deltakeren, hvor det noteres ord og uttrykk og man kan få forklaring på noe man lurer på, sier flyktningkonsulent Marit Dahl Jørgensen til Herøyfjerdingen.

Mer selvstendig i arbeidspraksis
Marit forteller at arbeidspraksis er mye godt det samme, men at tanken da er at deltakeren skal ha mer selvstendig arbeid, hvor hovedfokus er arbeidserfaring.

- Det er derfor ønskelig med arbeidspraksis der hvor deltakeren har ønske om å jobbe. Språkpraksis styres i større grad styres av kommunen. Overordnet er uansett det å lære norsk via samhandling og kommunikasjon med andre gjennom praktisk erfaring, sier Jørgensen.

Hvem gjelder dette?
Personer som er utplassert i språkpraksis dreier seg i hovedsak om flyktninger. Arbeidspraksis kan være både flyktninger, andre tilflyttere eller folk som er sykemeldt og skal ha arbeidsutprøving eller skal omskoleres.

- Vi som rekrutterer til slike plasser er flyktning- og integreringstjenesten, NAV og eventuelt andre arbeidsgivere.

- Vi har inntrykk av at de fleste synes det er en fin og lærerik erfaring å ta i mot personer i språkpraksis. Det gir arbeidsplassen nye impulser og bekjentskap og man er samtidig med på et viktig inkluderingsarbeid. I tillegg får man også et par ekstra hender i en travel hverdag, sier flyktningkonsulenten.

Trenger flere språk- og arbeidspraksisplasser
- Det er vedtatt at Herøy kommune skal ta imot 10-15 flyktninger fremover. Samtidig har kommunen flere unge mennesker i kommunen som er arbeidsledig, mangler lærlingeplass eller trenger arbeidsutprøving. Disse kan bli viktige fremtidige ressurser for kommunen og samfunnet vårt.

- Vi håper derfor at flere bedrifter vil ta imot språk- og arbeidspraksiskandidater. Vi har tro på at det etter hvert vil være flere som opplever at det gjennom slik praksis åpner seg jobbmuligheter etter hvert. Dette har vi allerede eksempler på innen helse- og omsorgsetaten, noe vi sikkert kommer tilbake til i Herøyfjerdingens føljetong om språk- og arbeidspraksis, avslutter flyktningkonsulent Marit Dahl Jørgensen.