Herøy sentralskole burde valgt varmepumpe for å varme opp bygningen, og ikke strøm og olje. Det er konklusjonen til to unge forskere i 8. klasse som har jobbet med saken som en del av Lego League. Lørdag morgen presenterer Sigrid og Britt oppgaven i Stamneshallen i Sandnessjen.
Lørdag morgen skal 8. klasse ved Herøy sentralskole opp på podiet i Stamneshallen for å presentere sine løsninger i forbindelse med den årlige Lego League.
8. klasse framstår under navnet "Team Elias", med klar hentydning til at redningsskøyta Elias skal assosieres med Herøy!
Og Britt Reinertsen og Sigrid Berglunds konklusjoner er bare en av fire gruppers besvarelser. De utgjør Teori-gruppen.
Men de har valgt den absolutt vanskeligste og mest omfattende oppgaven. De tre andre gruppene i 8. klasse er:
Tre andre grupper A. Robotgruppen (som programmerer og får en legorobot til å utføre inntil 15 ulike oppdrag på et avgrenset område) B. Dansegruppe som har satt sammen en helt egen dans C: Popband-gruppe som skal spille en låt i Stamneshallen.
Britt og Sigrid har selv laget en datapresentasjon som de skal vise fram lørdag, samtidig som de skal holde et lite foredrag om hva de har funnet ut. De har skrevet en oppgave om fornybar energi hvor de har tatt for seg biobrensel, vannkraft, solenergi og vindmøller.
Ikke valgt beste løsning Disse energikildene har de så vurdert brukt ved sin egen skole og de undrer seg litt over at ikke kommunen har valgt den løsningen de klart mener er den beste.
- Varmepumpe er den klart beste løsningen, men kommunen mente den ble for dyr i innkjøp. Men vi mener varmepumpe er den beste løsningen på litt sikt, både miljømessig og økonomisk.
Forurenser ikke - En varmepumpe slipper ikke ut olje og CO2-gass og er produserer billig fornybar energi. Men kommunen la heller opp til å bruke strøm, og kobler over til gassfyring når prisene er gunstig for det, sier de to forskerne til Herøyfjerdingen.
En varmepumpe er kostbar i innkjøp, men vil være en god investering som lønner seg over tid, avslutter Britt og Sigrid.
I sitt arbeid har de både intervjuet Plan- og Utviklingssjef Roy Nilssen og vært med ham på omvisning på omsorgsenteret, som nettopp har valgt å bruke varmepumpe og vannbåren varme.
Her har de fått innføring i hvordan en varmepumpe fungerer og fordelene med den.
Les om 9. klassens oppgave her på nettstedet som tar for seg nettopp det
De har også brukt internett. Men har hatt problemer med å få tallmateriale fra kommunen. Vi skal i oppgaven sammenlikne utgifter til oppvarming før og etter renoveringen, men så langt har vi ikke fått tak i noe, avslutter Britt og Sigrid som håper de til lørdag har klart å få på plass alle tall.
Oppgaven de har gjøvet løs på er alt annet enn enkel. Se nederst i saka her.
Herøyfjerdingen har fått sakse litt fra deres datapresentasjon som de skal bruke som bakgrunn for foredraget i Stamneshallen lørdag. (Dermed kommer det ikke fram her hvordan de kommer til sin konklusjon.)
I den skriftlige oppgaven sin tar de for seg de ulike typer oppvarming og ser på ulemper og fordeler. Vi gjengir her bare en liten del av oppgaven.
Fornybar energi
Strømkilder i Norge - Vannkraft - Kullkraft - Atomkraft
Alternative energikilder i Norge Biobrensel Vannkraft Vindmøller Solenergi
Vi har valgt å se på skolen vår: Herøy sentralskole:
Viktigste energityper Oljefyring kostnad: kr. 258 629 Strøm kostnad: kr. 782 636 Energiforbruk i 2006: 273 000 kWh Energikostnad i 2006: kr. 1 040 000 Skolen har blitt etterisolert i 2007 og energibruken har gått ned.
Fakta om bygningen Energiforbruk i 2006: 273 000 kWh Energikostnad i 2006: kr. 1 040 000
Vi snakket blant annet med Plan- og Utviklingssjef Roy Nilsen og han at det hadde vært lurt, med de høye strømprisene vi har i dag, å brukt varmepumper som oppvarming på skolen vår.
Vårt forslag til forbedring: Varmepumpe En varmepumpe flytter varme nedefra og opp og da kan den brukes tiol å varme opp hus og større bygninger - som i dette tilfellet skolen.
I disse nedlagte slangene kan det pumpes vann året rundt.
I løpet av 10 - 20 år kommer varmepumpen til å ha lønt seg.
Oppgaven er som følger(hold deg fast) 1. Undersøk en bygning i deres nærområde og evaluer energibruken. Undersøk hva energieksperter har funnet ut når det gjelder kilder, forbruk og innvirking. Begynn med å diskutere forskjellige energikilder som er benyttet i deres lokalsamfunn, og de forskjellige utfordringer ditt nærområde står overfor når det gjelder energispørsmål.
* Velg en bygning i deres lokalsamfunn, en skole eller et rådhus og ta kontakt med den som er ansvarlig for bygningen. * Diskuter prosjektet med vedkommende og be om hjelp til å utføre energiettersyn. * Vurder de forskjellige typene energi som er benyttet i bygningen, hvordan og hvor mye som er brukt. * Snakk med eksperter på området og se nærmere på produksjonsprosessen for de forskjellige energitypene. Sett dere inn i viktige virkninger innen produksjon og bruk av energi, for eksempel kostnad, tilgjengelighet og miljømessige utfordringer.
2. Anbefal løsninger, basert på lagets informasjon, for redusert forbruk og/eller overgang til alternativ energibruk.
* Undersøk områder for forbedring, samt alternative energikilder, for å komme opp med en løsning. * Vurder hvor effektiv energibruken er, og hvordan den kan forbedres. * Vurder også de forskjellige energikildene som er benyttet. * Se på innovative måter å redusere energiforbruket på, eller vurder en overgang til en mer varig energikilde. * Vurder utviklingen av ny teknologi som bedre dekker denne bygningens behov, eller nye løsninger som forskere og ingeniører allerede arbeider på. Foreslå korttids- og langtidsendringer som kan lede til fornybar energi eller redusert forbruk. * Vurder hvordan energiendringer vil virke inn på alle deler av bygningen og nærområdet, og hvor realistisk deres løsning er. Dere trenger å bevise nøyaktig hvordan deres løsning vil føre til en positiv endring.
3. Del resultatet av undersøkelsen og de anbefalte løsningene deres med lokalsamfunnet. Vær kreativ når dere presenterer det dere har arbeidet med.
Vis korttids- og langtidsløsninger, samt nødvendig informasjon, for å støtte opp om deres ideer. Se på dette prosjektet som en mulighet til å oppdage hvor stor innvirkning dere kan ha på lokalsamfunnet og på verden.
8. klasse framstår under navnet "Team Elias", med klar hentydning til at redningsskøyta Elias skal assosieres med Herøy!
Og Britt Reinertsen og Sigrid Berglunds konklusjoner er bare en av fire gruppers besvarelser. De utgjør Teori-gruppen.
Men de har valgt den absolutt vanskeligste og mest omfattende oppgaven. De tre andre gruppene i 8. klasse er:
Tre andre grupper A. Robotgruppen (som programmerer og får en legorobot til å utføre inntil 15 ulike oppdrag på et avgrenset område) B. Dansegruppe som har satt sammen en helt egen dans C: Popband-gruppe som skal spille en låt i Stamneshallen.
Britt og Sigrid har selv laget en datapresentasjon som de skal vise fram lørdag, samtidig som de skal holde et lite foredrag om hva de har funnet ut. De har skrevet en oppgave om fornybar energi hvor de har tatt for seg biobrensel, vannkraft, solenergi og vindmøller.
Ikke valgt beste løsning Disse energikildene har de så vurdert brukt ved sin egen skole og de undrer seg litt over at ikke kommunen har valgt den løsningen de klart mener er den beste.
- Varmepumpe er den klart beste løsningen, men kommunen mente den ble for dyr i innkjøp. Men vi mener varmepumpe er den beste løsningen på litt sikt, både miljømessig og økonomisk.
Forurenser ikke - En varmepumpe slipper ikke ut olje og CO2-gass og er produserer billig fornybar energi. Men kommunen la heller opp til å bruke strøm, og kobler over til gassfyring når prisene er gunstig for det, sier de to forskerne til Herøyfjerdingen.
En varmepumpe er kostbar i innkjøp, men vil være en god investering som lønner seg over tid, avslutter Britt og Sigrid.
I sitt arbeid har de både intervjuet Plan- og Utviklingssjef Roy Nilssen og vært med ham på omvisning på omsorgsenteret, som nettopp har valgt å bruke varmepumpe og vannbåren varme.
Her har de fått innføring i hvordan en varmepumpe fungerer og fordelene med den.
Les om 9. klassens oppgave her på nettstedet som tar for seg nettopp det
De har også brukt internett. Men har hatt problemer med å få tallmateriale fra kommunen. Vi skal i oppgaven sammenlikne utgifter til oppvarming før og etter renoveringen, men så langt har vi ikke fått tak i noe, avslutter Britt og Sigrid som håper de til lørdag har klart å få på plass alle tall.
Oppgaven de har gjøvet løs på er alt annet enn enkel. Se nederst i saka her.
Herøyfjerdingen har fått sakse litt fra deres datapresentasjon som de skal bruke som bakgrunn for foredraget i Stamneshallen lørdag. (Dermed kommer det ikke fram her hvordan de kommer til sin konklusjon.)
I den skriftlige oppgaven sin tar de for seg de ulike typer oppvarming og ser på ulemper og fordeler. Vi gjengir her bare en liten del av oppgaven.
Fornybar energi
Strømkilder i Norge - Vannkraft - Kullkraft - Atomkraft
Alternative energikilder i Norge Biobrensel Vannkraft Vindmøller Solenergi
Vi har valgt å se på skolen vår: Herøy sentralskole:
Viktigste energityper Oljefyring kostnad: kr. 258 629 Strøm kostnad: kr. 782 636 Energiforbruk i 2006: 273 000 kWh Energikostnad i 2006: kr. 1 040 000 Skolen har blitt etterisolert i 2007 og energibruken har gått ned.
Fakta om bygningen Energiforbruk i 2006: 273 000 kWh Energikostnad i 2006: kr. 1 040 000
Vi snakket blant annet med Plan- og Utviklingssjef Roy Nilsen og han at det hadde vært lurt, med de høye strømprisene vi har i dag, å brukt varmepumper som oppvarming på skolen vår.
Vårt forslag til forbedring: Varmepumpe En varmepumpe flytter varme nedefra og opp og da kan den brukes tiol å varme opp hus og større bygninger - som i dette tilfellet skolen.
I disse nedlagte slangene kan det pumpes vann året rundt.
I løpet av 10 - 20 år kommer varmepumpen til å ha lønt seg.
Oppgaven er som følger(hold deg fast) 1. Undersøk en bygning i deres nærområde og evaluer energibruken. Undersøk hva energieksperter har funnet ut når det gjelder kilder, forbruk og innvirking. Begynn med å diskutere forskjellige energikilder som er benyttet i deres lokalsamfunn, og de forskjellige utfordringer ditt nærområde står overfor når det gjelder energispørsmål.
* Velg en bygning i deres lokalsamfunn, en skole eller et rådhus og ta kontakt med den som er ansvarlig for bygningen. * Diskuter prosjektet med vedkommende og be om hjelp til å utføre energiettersyn. * Vurder de forskjellige typene energi som er benyttet i bygningen, hvordan og hvor mye som er brukt. * Snakk med eksperter på området og se nærmere på produksjonsprosessen for de forskjellige energitypene. Sett dere inn i viktige virkninger innen produksjon og bruk av energi, for eksempel kostnad, tilgjengelighet og miljømessige utfordringer.
2. Anbefal løsninger, basert på lagets informasjon, for redusert forbruk og/eller overgang til alternativ energibruk.
* Undersøk områder for forbedring, samt alternative energikilder, for å komme opp med en løsning. * Vurder hvor effektiv energibruken er, og hvordan den kan forbedres. * Vurder også de forskjellige energikildene som er benyttet. * Se på innovative måter å redusere energiforbruket på, eller vurder en overgang til en mer varig energikilde. * Vurder utviklingen av ny teknologi som bedre dekker denne bygningens behov, eller nye løsninger som forskere og ingeniører allerede arbeider på. Foreslå korttids- og langtidsendringer som kan lede til fornybar energi eller redusert forbruk. * Vurder hvordan energiendringer vil virke inn på alle deler av bygningen og nærområdet, og hvor realistisk deres løsning er. Dere trenger å bevise nøyaktig hvordan deres løsning vil føre til en positiv endring.
3. Del resultatet av undersøkelsen og de anbefalte løsningene deres med lokalsamfunnet. Vær kreativ når dere presenterer det dere har arbeidet med.
Vis korttids- og langtidsløsninger, samt nødvendig informasjon, for å støtte opp om deres ideer. Se på dette prosjektet som en mulighet til å oppdage hvor stor innvirkning dere kan ha på lokalsamfunnet og på verden.
.png)
