Oddbjørn Olsen mistet både bestefaren og oldefaren i den fryktelige stormen i Sandsundvær i 1901. Søndag var han blant de mange som var med på avdukingen av platen med navnene på de omkomne i ulykken. Kystmessen ble en verdig markering.
Der ble på alle måter en flott og verdig kystmesse i Herøy kirke søndag, hvor kystfolkets historie og tragedier ble knyttet sammen med tekst og musikk.
Mange deltok også på den påfølgende avdukingen av en minneplate over de omkomne i sandsundvær-tragedien.
Bakteppet for søndagens kystmesse var den største ulykken som har rammet Herøy, nemlig sandsundvær-tragedien i 1901 hvor 34 mennesker satte livet til.
Men også kystfolkets stadige kamp for tilværelsen hørte med i dette bildet, i kamp mot naturelementene.
Og søndagens kuling var uansett bare et lite appropos til sandsundværtragedien.
Hjelp til alle
For å si det med Ståle Botns ord fra kirkespillet Vaart Daglige Brød, til musikk av Reidar Moursund:
Hjelp skal gis til alle dem som hjelp må ha,
For vi er alle ett når havet rammer oss,
Vi er ett i tap av far og bror og sønn,
Vi tror på hjelp til liv i bønn.
Livet gikk videre
Sogneprest Annette Stenseng innledet da også messen med å si at folk har søkt til kirka i alle tider i sorg og glede.
- Slik var det også etter sandsundvær-tragedien. Livet gikk videre etter 1901 og nye generasjoner kom, sa sognepresten blant annet.
Prekenen hadde denne gangen form av en samtale mellom sogneprest Stenseng og Reidar Moursund, mannen som tok fatt i tragedien i Sandsundvær og gjorde den til en bevisst del av Herøys historie og kultur.
Kirken spilte samlende rolle
Han kunne blant annet fortelle at det fryktelige uværet i 1901 varte i flere dager og tok livet av 34 mennesker.
Og la til at sogneprest Schreiner spilte en viktig og samlende rolle for folk i tiden etter ulykken.
Sogneprest Stenseng la til at disse fortellingene om livet til generasjoner av mennesker på kysten er fortellinger om folket her ute.
- Alle store og små hendelser sier noe om folket som bor her. Lenken på sandsundvær-bautaen er et fint bilde på at slekt skal følge slekters gang.
Lenken er både solid og veldig skjør.
Vi har evner til nesten hva som helt, men likevel er vi maktesløse.
Vi lever, skal dø og kan rammes av ulykker og sykdommer, sa sogneprest Stenseng blant annet.
Vi glemmer dere ikke
Også gjennom musikkstykker fra kirkespillet Vaart Daglige Brød fikk vi høre om kystfolkets kamp for tilværelsen.
Reidar Moursund, som har laget musikken til spillet og sangeren Ragnhild Sjåvik, ga oss tre nydelige framføringer.
Etter samlingen i kirken samlet alle seg på kirkegården og bautaen over tragedien i Sandsundvær.
Og som et lite under slo været om og lot sola skinne ned på de mange frammøtte på kirkegården.
Ordfører Arnt Frode Jensen hadde fått det ærefulle oppdraget å avduke minneplaten med navnene på alle de 34 som omkom i sandsundværtragedien.
- Kirkespillet Vaart Daglige Brød var en vi glemmer dere ikke til de omkomne.
Derfor er det viktig å si takk til Reidar Moursund og styret i Herøyspillene, sa ordfører Arnt Frode Jensen blant annet før han avduket minneplaten.
Roar Danielsen sto for opplesning av tekster både i kirka og på kirkegården.
Til stede under kystmessen var flere etterkommere etter omkomne i ulykken i 1901.
Blant disse Oddbjørn Olsen som både mistet bestefaren Oluf Johansen og oldefaren Johan Eliassen i den fryktelige stormen.
Mange deltok også på den påfølgende avdukingen av en minneplate over de omkomne i sandsundvær-tragedien.
Bakteppet for søndagens kystmesse var den største ulykken som har rammet Herøy, nemlig sandsundvær-tragedien i 1901 hvor 34 mennesker satte livet til.
Men også kystfolkets stadige kamp for tilværelsen hørte med i dette bildet, i kamp mot naturelementene.
Og søndagens kuling var uansett bare et lite appropos til sandsundværtragedien.
Hjelp til alle
For å si det med Ståle Botns ord fra kirkespillet Vaart Daglige Brød, til musikk av Reidar Moursund:
Hjelp skal gis til alle dem som hjelp må ha,
For vi er alle ett når havet rammer oss,
Vi er ett i tap av far og bror og sønn,
Vi tror på hjelp til liv i bønn.
Livet gikk videre
Sogneprest Annette Stenseng innledet da også messen med å si at folk har søkt til kirka i alle tider i sorg og glede.
- Slik var det også etter sandsundvær-tragedien. Livet gikk videre etter 1901 og nye generasjoner kom, sa sognepresten blant annet.
Prekenen hadde denne gangen form av en samtale mellom sogneprest Stenseng og Reidar Moursund, mannen som tok fatt i tragedien i Sandsundvær og gjorde den til en bevisst del av Herøys historie og kultur.
Kirken spilte samlende rolle
Han kunne blant annet fortelle at det fryktelige uværet i 1901 varte i flere dager og tok livet av 34 mennesker.
Og la til at sogneprest Schreiner spilte en viktig og samlende rolle for folk i tiden etter ulykken.
Sogneprest Stenseng la til at disse fortellingene om livet til generasjoner av mennesker på kysten er fortellinger om folket her ute.
- Alle store og små hendelser sier noe om folket som bor her. Lenken på sandsundvær-bautaen er et fint bilde på at slekt skal følge slekters gang.
Lenken er både solid og veldig skjør.
Vi har evner til nesten hva som helt, men likevel er vi maktesløse.
Vi lever, skal dø og kan rammes av ulykker og sykdommer, sa sogneprest Stenseng blant annet.
Vi glemmer dere ikke
Også gjennom musikkstykker fra kirkespillet Vaart Daglige Brød fikk vi høre om kystfolkets kamp for tilværelsen.
Reidar Moursund, som har laget musikken til spillet og sangeren Ragnhild Sjåvik, ga oss tre nydelige framføringer.
Etter samlingen i kirken samlet alle seg på kirkegården og bautaen over tragedien i Sandsundvær.
Og som et lite under slo været om og lot sola skinne ned på de mange frammøtte på kirkegården.
Ordfører Arnt Frode Jensen hadde fått det ærefulle oppdraget å avduke minneplaten med navnene på alle de 34 som omkom i sandsundværtragedien.
- Kirkespillet Vaart Daglige Brød var en vi glemmer dere ikke til de omkomne.
Derfor er det viktig å si takk til Reidar Moursund og styret i Herøyspillene, sa ordfører Arnt Frode Jensen blant annet før han avduket minneplaten.
Roar Danielsen sto for opplesning av tekster både i kirka og på kirkegården.
Til stede under kystmessen var flere etterkommere etter omkomne i ulykken i 1901.
Blant disse Oddbjørn Olsen som både mistet bestefaren Oluf Johansen og oldefaren Johan Eliassen i den fryktelige stormen.
.png)
