Vamp kjempet i over en time med regn og vind på toppen av Dønnesfjellet. Da de til slutt måtte gi seg, var det med full forståelse fra de rundt 800 publikummerne. Da hadde vi fått servert på gullfat både gamle slagere som Tir Na Noir og helt nye låter som Ord.
Litt over klokken 19 torsdag kveld entret folkekjære Vamp scenen på Dønnesfjellet.
Allerede da lå det truende skyer over himmelen skyer som etter hvert fikk stor innvirkning på konserten.
I grenseland - Dette er helt i grenseland, men vi skal gjøre så godt vi kan, sa frontfigur Øyvind Staveland da det populære bandet var på plass.
Han kunne ikke la være å kommentere den spektakulære konsertarenaen med utsikt til hele verden.
Godbiter på rekke og rad Vamp serverte deretter den ene godbiten etter den andre, og med opplagte musikere på scenen koste folk seg sittende på gresset.
Liten fuggel, Ingeborg og flere smøg seg ut over Dønnesfjellet.
Da Staveland på sedvanlig vis skapte magisk og trolsk stemning med fiolinen sin og dro i gang Månemannen, ja - da måtte folk opp å klappe og røre på seg.
Regnet kom Etter hvert gjorde skyene alvor av trusselen og tømte sine tunge dråper over både Dønnesfjellet og Vamp.
Selv om bandet var litt beskyttet mot det verste regnet, måtte musikerne flere ganger tørke vann fra instrumentene.
Da Staveland til slutt annonserte siste låt, var det neppe mange som ikke forsto hvorfor.
Tir N\'a Noir Men etter trampeklapp kom Vamp tilbake på scenen og tok blant annet Tir Na Noir.
Uten den ville sikkert mange følt at noe manglet.
All ære til Vamp og arrangører Arrangørene skal ha all ære av arrangementet og tiltaket.
Her var det gjort mye dugnad med både scene, partytelt og ikke minst i kampen med værgudene.
Vamp holdt det gående kanskje langt utover det punktet da mange andre ville gitt opp.
Allerede da lå det truende skyer over himmelen skyer som etter hvert fikk stor innvirkning på konserten.
I grenseland - Dette er helt i grenseland, men vi skal gjøre så godt vi kan, sa frontfigur Øyvind Staveland da det populære bandet var på plass.
Han kunne ikke la være å kommentere den spektakulære konsertarenaen med utsikt til hele verden.
Godbiter på rekke og rad Vamp serverte deretter den ene godbiten etter den andre, og med opplagte musikere på scenen koste folk seg sittende på gresset.
Liten fuggel, Ingeborg og flere smøg seg ut over Dønnesfjellet.
Da Staveland på sedvanlig vis skapte magisk og trolsk stemning med fiolinen sin og dro i gang Månemannen, ja - da måtte folk opp å klappe og røre på seg.
Regnet kom Etter hvert gjorde skyene alvor av trusselen og tømte sine tunge dråper over både Dønnesfjellet og Vamp.
Selv om bandet var litt beskyttet mot det verste regnet, måtte musikerne flere ganger tørke vann fra instrumentene.
Da Staveland til slutt annonserte siste låt, var det neppe mange som ikke forsto hvorfor.
Tir N\'a Noir Men etter trampeklapp kom Vamp tilbake på scenen og tok blant annet Tir Na Noir.
Uten den ville sikkert mange følt at noe manglet.
All ære til Vamp og arrangører Arrangørene skal ha all ære av arrangementet og tiltaket.
Her var det gjort mye dugnad med både scene, partytelt og ikke minst i kampen med værgudene.
Vamp holdt det gående kanskje langt utover det punktet da mange andre ville gitt opp.