Rivkarde ble brukt til å gre ut fibrene i ulla og rense ull slik at den kunne bli brukt i garn og tøy produksjon.  Denne typen fungerte slik at den største av delene ble lagt oppå en benk, slik at en kunne sitte på den, mens man arbeide. Man brukte så den andre delen til å gre ulla mot taggene på benken.

Denne gjenstanden kommer i fra Sandvik i Herøy.

Det finnes flere typer karder, men prinsippet er det samme, redskapet blir brukt til å gre fibrene i ulla, slik at det blir lettere å trekke ut ulla til en tynn tråd. Å karde ble også gjort for å fjerne urenheter i ulla, for at rusk og skitt ikke skulle bli spunnet inn i garnet.

Sauehold i Norge
Vi har en lang tradisjon med bruk av sau i dette landet, her i nord har det vært sauer i 9000 år, helt tilbake til steinalder. Sau var brukt til mat og ulla ble brukt til klær og tepper. I vikingtida var ull svært viktig for å produsere seilene til de store vikingskipa.  Det som gjorde saueull til et viktig produkt var at det inneholdt naturlige fett, som førte til at plaggene ble vannavstøtende, ulla er også varmere enn andre råmateriale og ullplagg vil kunne varme selv om det er blitt våt.

Sauene man hadde i vikingtida ligner mye på det vi i dag kaller villsauer (gammelnorsk sau). Fra slutten av 1700-tallet begynte en å importere engelske og skotske raser til Norge. Dette var raser som hadde blitt avlet frem for å passe bedre til de industrielle spinnemaskinene. Men disse rasene var ikke like godt tilpasset de norske forhodene, de trengte mye og bedre fôr og klarte seg dårligere i norsk natur. Den nye ulltypen var heller ikke like godt egnet til mange av de mer spesialiserte husflids- og håndverksproduktene, det var til dømes ikke egnet for å lage sjøvotter som var svært viktige for fiskere langs kysten.  

Produksjon av garn
Det første verktøyet en brukte for å spinne garn var en håndtein, dette var et redskap som man vet har blitt brukt i flere tusen år. I Norge er det eldste komplette funnet av en håndtein funnet i Oseberg graven 834 e.Kr.

De eldste hjulrokkene med vingespindel kom mest sannsynlig til Norge i første halvdel av 1600-tallet. Det er teorier om at de første rokkene kom til Norge gjennom nederlandske trelasthandlere, da fremstillinger på bilder viser store likhetstrekk. Mye tyder på at hjulrokkene ble utstyrt med trøe også på 1600-tallet. Dermed kunne begge hender brukes ved spinningen. Hjulrokken var i vanlig bruk her til lands langt utover 1900-tallet, men nå for tiden brukes den stort sett til husflid.

Det var Bjørn Ludviksen som ble vinner av konkurransen for oktober 2022, og det vil vanke en liten premie til han fra Helgeland museum, avdeling Herøy.

Om dere er interessert i å se flere ullproduksjons teknikker anbefaler jeg dere å se videoen nedenfor. Dette er en video publisert av Nasjonalbiblioteket som viser de ulike ullforedlings teknikkene som var vanlig i det gamle bondesamfunnet.

Tekst og bilder:
Avdelingsleder Karoline Stubberud Eide ved Herøy bygdesamling

Kilder:
Dybdahl, Audun: Håndtein, i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. oktober 2022
Dybdahl, Audun: Rokk, i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. oktober 2022